SIlverloppet har genom åren bjudit på många rafflande ögonblick. Här en slutspurt som vanns av Kåre Larsson. Hans motståndare har precis kört omkull. ARKIVBILD/FOTO: BERTIL SUNDKVIST
Det var noe eget med Silverloppet. De seige stavtakene den siste kilometeren over Hornavan, det siste rykket opp bakken forbi den rosa kirken i Arjeplog og publikumsspurten med målgangen over torvet mot Silvermuseet.
Det var for en femtenårig pøik fra Rusånes en opplevelse som fra den store verden. Aldri smakte blåbærssuppa bedre enn på Silverloppet.
I 2002 ble det siste Silverloppet arrangert. Trodde vi alle. Men lørdag 21. mars i Arjeplog Sportklubb sitt hundre års jubileum er «loppet» tilbake.
Starten på Silverloppet skedde nere på Laisan. Här kommer åkarna på väg upp från sjöisen. ARKIVBILD/FOTO: BERTIL SUNDKVIST
Traseen er ny, men målgangen er fortsatt inne i sentrum av Arjeplog. Under storhetstiden som i 1980 deltok 650 løpere med 332 fra Norge på strekningene som det het i annonseringen: «Laisvall-Arjeplog. Herrer – 49 km. Damer og mosjonister: 18 km (fra Racksund)».
Birkebeineren og Vasaloppet er i Norge og Sverige symboler på ekte skiløperånd. I Salten har vi Marcialonga Bodø, Grytarennet, Kobberløpet, Valnesfjorden og Reinhornrennet. Hvis det har deltatt svenske løpere i Salten-rennene har de vært godt kamuflert. Derimot var det mange fra Salten som på 70- og 80-tallet utelukkende gikk Silverloppet.
Stig Karlsson vann Silverloppet 7 gånger. Här kommer han in till mål i Silverloppet 1975.
Lillian Nilsen fra Heimhug gikk sitt første Silverlopp i 1973, men ble snytt for sitt jubileumsrenn nummer tredve da løpet ble lagt ned etter 2002. I 1984 var det innført pengepremier i Silverloppet: 3000 kroner for vinner av herreklassen, men bare en tusenlapp til beste kvinne. Frafallet av løpere begynte allerede fra 1986, da det for første gang var under 200 påmeldte.
Da verdens lengste skiløp på 220 kilometer Nordenskiöldsloppet ble etablert fra Jokkmokk i 1884, var samene så suverene at de ble foreslått å gå i egen klasse. I 1929 hedret samiske Johan Abram Persson Arjeplog Sportklubb med å vinne Vasaloppet på «bränt gummi, schellack tilsammans med kråkbär och renlav i förädlad form.» Fra 1950 ble de første Arjeplogspelen arrangert. Her deltok senere legender som Sixten Jernberg, Veikko Haukulinen, Halgeir Brenden og Harald Grønningen, men utgiftene til tapt arbeidsfortjeneste for løperne gjorde at rennet gikk inn.
Det første Silverloppet i 1968 var planlagt fra sølvgruvene i Nasa til Arjeplog, en strekning på 150 kilometer. Lite snø gjorde at starten måtte flyttes og rennet ble derfor på «bare» 135 kilometer. På oppfordring fra ildsjelen Börje Granström kom norske løpere med i Silverloppet fra 1971. Men å komme seg fra Salten til Arjeplog før Graddisveien var ferdig, uten å kjøre om Umbukta var ingen selvfølge.
Sportsforhandleren Olaf Gundersen fra Bodø visste råd og arrangerte «kanefart» med snøscootere fra Graddis til Vuoggatjålme. Arrangøren lokket med premier som tre dagers fiskereise til Miekak i villmarken øst for Mavas og en uke på campinghytte i Arjeplog. Alle som deltok, fikk det berømte Silverloppmerket på skituppene og var med i loddtrekningen om en tur til Mallorca.
Under Silverloppets storhetstid deltog 650 skidåkare, varav ungefär hälften från Norge. Däremot uteblev de svenska åkarna från skidloppen på norska sidan av gränsen. ARKIVBILD/FOTO: BERTIL SUNDKVIST
Premieutdelingen i 1977 ble dekket av Nordlandsposten med bilde av «silverdoktoren Einar Wallquist» som delte ut «SUN GUN» pokalen til Arild Arntzen fra Sulitjelma for hans tredjeplass. Videre kan vi lese at «førsteprisen var et levende reinsdyr». At Tove Nilsen fra Valnesfjorden i 1977 ble første norske vinner av Silverloppet ble ikke nevnt. I samme utgave het det syrlig «fra en herrestemme i telefonen»: «I årets Silverlopp fikk vi norsk seier for første gang i rennets historie, av en kvinne dessverre.» I 1981 var vinklingen i Nordlandsposten blitt en annen: «Norske jenter overbeviste stort i Sverige. Tredobbelt i Silverloppet». Vinner ble Marit Elveos fra Kammen i Steigen som senere representerte Norge under vinter OL i Calgary 1988.
I 1986 var det 18 år gamle Tove Amundsen fra Fauske sin tur å vinne «lilla Silverloppet» fra Racksund. Men ikke uten dramatikk. En halv time før start oppdaget hun at den ene bindingen var defekt, og en ny del fantes kun i Arjeplog. Det ble politi-eskorte tur/retur Racksund-Arjeplog, før Amundsen med begge bindingene intakt fra start kunne gå i mål litt over en time senere.
Fra 1983 kunne også damene gå langløypa fra Laisvall til Arjeplog, men så lenge Silverloppet varte var det ingen norske løpere som vant denne distansen. Til årets løp er den lengste etappen en tremil, og kanskje får vi etter snart seksti år endelig en norsk vinner? Godt åk! Eller som legenden Thomas Wassberg engang sa det til en journalist etter en femmil: «Åk själv, gubbjävel!»
Ronald Nystaad Rusaanes
Kilder: Nordlandsposten, Nordlands Framtid, Saltenposten, Bertil Sundkvist, Isak Lidström «Heja Persson! Samisk triumf i Vasaloppet» (2018).
